Inter hadde en ikke altfor god start på sesongen, og man startet med tap mot både Novara og Catania, og uavgjort mot Atalanta. Selv etter trenerbyttet tok det litt tid før man fikk laget helt på rett kjøl, men nå virker det meste å stemme blant de blåsvarte spillerne.

9-1 i målforskjell på de to siste kampene vitner om et lag som er i ferd med å spille på seg selvtillitt, og det er heller ikke vanskelig å se at det ligger en slags form for lettelse over alle spillerne. Det virker som om de selv tror at de er ute av en dårlige perioden, og hva de selv tror spiller langt større rolle enn hva alle vi andre tror. Jeg synes tydelig å se det i smilet til Zanetti da hans selvmål ble annulert for Gobbis offside: «Nå går alt vår vei».

At Diego Milito er tilbake er selvsagt ikke uviktig for Inter. I går scoret han to typiske Milito-mål, og om Inter resten av sesongen kan stole på at han scorer jevnt og trutt kan det hende at avstanden helt til toppen fortsatt er mulig å ta igjen.

Neste uke er det Milan som er motstander, og da får vi se hvordan det faktisk ligger an med Inter. Skal man ha håp om å henge med helt i toppen må man ta igjen poengene som de andre storlagene har i storkampene. I det minste ser det ut til at laget har troen på seg selv, det er en viktig forutsetning for å vinne mot Milan. Men det er andre forutsetninger som må oppfylles også.

I Serie B er det to gamle storlag som har de to direkte opprykksplassene for øyeblikket: Torino og Hellas Verona. Hellas har tryllet frem en rekke med resultater som jeg er litt overrasket over – jeg hadde ikke trodd de skulle være med å kjempe om direkte opprykk i år. Laget har ikke tapt siden midten av oktober, selv om det før det hadde gått litt trått.

Torino er selvsagt ikke like overraskende, og laget hører hjemme i Serie A. Men jeg trives selvsagt stort med at Zdenek Zeman beviser at han fortsatt ikke er gått ut på dato i Pescara – laget er kun tre poeng bak Torino, to bak den andre direkte opprykksplassen og godt plassert innenfor playoff-lagene. I kjent stil er målforskjellen hysterisk:
Mål scoret: 45 (best)
Mål sluppet inn: 33 (Modena og Nocerina er eneste som er dårligere).
På 21 kamper gir det et snitt på 3,71 mål per kamp. Såvidt vi kan forstå er Nocerina nærmest, de har scoreet 30 og sluppet inn 40. 3,33 mål per kamp gjør at også disse bør settes på listen over kamper man kanskje burde få med seg – i det minste om mål er det man er ute etter.

Når det gjelder dagens kamper så ser jeg ikke bort fra at de tre første lagene deler førsteplassen etter at runden er avsluttet: Juventus krysser borte mot Lecce, Atalanta taper sjelden – og Milan må kanskje ta til takke med ett poeng mot Atalanta. Udinese, derimot, bør ta tre poeng hjemme mot Cesena. Da står i alle fall alle tre lagene med 35 poeng, og det hadde vært moro.